Informasjonsstrategi

Teori og praksis


Informasjonsstrategi

Petter Gottschalck (professor, BI) hevder ledelse handler om fire strategier: informasjonsstrategi, kunnskapsstrategi, systemstrategi og konfigurasjonsstrategi [1]. Det kan legges til en femte strategi - kommuniksasjonstrategi som omhandler intern og ekstern kommunikasjon av budskap.


Informasjonstrategi som er forretningsområdet til SinCon kan inndeles som følger:

- Behovsutforming. Hvilke informasjon/opplysninger trengs for å fatte beslutninger, lede og gjennomføre prosjekter og oppdrag?
- Innsamling. Fra hvilke kilder hentes informasjon, og hvordan samles den inn?
- Bruk. Når skal informasjonen brukes og i hvilke produkter? Hvordan skal vi håndtere informasjon?

Informasjonsstrategien styrer således informasjonssyklusen og utformingen skjer i det innledene trinnet "ledelse".

Infosyklus
Case 22. juli - nasjonalstrategisk nivå

Det er mulig å ha informasjonstrategi uten at selve ordet brukes, forutsatt at man har et strukturert forhold til de tre punktene . For å belyse informasjonsstrategi i praksis brukes her et eksempel fra det nasjonalstrategiske nivå omtalt i 22. juli-kommisjonen og Regjeringens oppfølging av denne.


Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap er et komplekst samfunnsområde som skal styres etter ansvars-, nærhets, likhets- og samvirkeprinsippet [2]. Spesielt det siste prinsippet vil stille store krav til informasjonsstrategi for å få til en god informasjonsflyt.


Krisehåndtering i regjeringsapparatet

For å avlaste det departementet som er utpekt som lederdepartement er det opprettet en Krise støtteenhet (KSE). 22. juli-kommisjonen skriver i sin rapport: “I et moderne informasjonssamfunn er enhver stor krise også en potensiell informasjonskrise. Normale informasjonsstrømmer og informasjonsbehandlingsrutiner vil ofte bryte sammen. Samtidig er tilfanget av relevant og verifisert informasjon kritisk for situasjonsforståelsen, som igjen er med på å definere handlingsrommet. Uten sikre og oppdaterte opplysninger er det vanskelig å iverksette riktige mottiltak og kommunisere med befolkningen på en måte som inngir tillit”[3].
KSE skal støtte lederdepartementet i å utarbeide overordnede situasjonsrapporter på basis av informasjon fra berørte departementer og etater. Dette ble ikke løst tifredstillende, ei heller gitt den nødvendige prioritet[4]. Ut fra hva 22.juli-kom skriver, er det min tolkning at det ikke eksisterte en informasjonsstrategi, eller et bevist forhold til behovet for en slik strategi.

For å korrigere manglene er det tatt inn egne punkter om situasjonsrapportering i Meld. St.29. Meldingen omtaler situasjonsrapportering, både planverk og øvelse, samt informasjonsliason som metode for innsamling og verifisering av informasjon[5]. 
Rapporteringen vil naturlig nok variere fra situasjon til situasjon, slik at selv om Regjeringen ved Meld. St.29 legger rammene i en informasjonsstrategi, så vil det være nødvendig å konkretisere de tre punktene i strategien for den enkelte virksomhet.


Informasjonstrategi i praktisk bruk

Informasjonsstrategi slik det her er beskrevet er et grovt rammeverk for å gå videre på helt konkrete strategi relatert til den enkelte bedrift og virksomhet. Det kan være en opsjon å ha både en strategi for normaldrift og en for kriser. Strategien bør da klarlegge både fastpunktene og hva som må konkretiseres når det oppstår en situasjon. En strategi skaper forutsetning for planlegging som ender i en plan[6].

De som ser et behov for en informasjonsstrategi og trenger konsulentbistand bes ta kontakt med SinCon.
Er du i tvil om du/bedriften har kompetanse for å utvikle en informasjonsstrategi? SinCons samarbeidspartner Nexaction er beredt til å hjelp med kompetanseavklaring.
Når det er gjort er SinCon klar til å yte bistand, om det viser seg at kompetanse innen informasjonsstrategi mangler.



[1]. Petter Gottschalck. 17. august 2012. Politiet uten ledelse. Verdens gang. Oslo, side 27

[2]. Det kongelige justis- og beredsskapsdepartement, Meld.St.29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet, Oslo, side 6

[3]. Norges offentlige utredninger 2012: 14- Rapport fra 22. juli-kommisjonen, Oslo, s 299

[4]. NOU 2012:14, side 236

[5]. Meld.St.29 (2011-2012), side 25

[6].Henry Mintzberg. 2000. The Rise and fall of Strategic Planning. Pearson Education. London, kap 6

 

Copyright © 2013 SinCon EPF. All rights reserved.